Bli med på en tur

Inntunet

1. Smia

I smia ble det lagd redskaper, våpen og utstyr, bl.a. hestesko, spyd, ringbrynjer, låser, nøkler og smykker. Det var stort sett mannen som holdt til i smia, for smiverksarbeidet var hardt og ansvarsfullt. Kvinner i smia betydde ulykke, trodde de gamle. Smia skulle egentlig ha vært plassert utenfor både inntun og uttun, gjerne i nærheten av elva, på grunn av brannfaren. Av samme grunn har smia steintak.

2. Stallen

Stallen skulle egentlig ha ligget på skillet mellom inntunet, som var menneskenes område, og uttunet, som var dyrenes. Hesten var nemlig høyt verdsatt og var det eneste dyret som fikk gå sammen med menneskene på inntunet. Av praktiske hensyn under filminnspillingen ble den plassert der den nå ligger.

Stallen

3. Langeloftet

Loftene var de gjeveste husene på en middelaldergard. I underetasjen ble klær og det dyrebare kornet oppbevart. Trappa opp til svalen synes spesiell, men i middelalderen var slike trapper vanlige. Den er lagd av ett stykke tre. Desto større og eldre treet var, desto bedre. I toppetasjen var det gjerne soverom for ungjentene på garden sommerstid. Ellers var rommene et samlingssted for de unge på garden. Sengene i langeloftet står klare til bruk for alle som ønsker å overnatte på Jørundgard.

4. Kullmulen

Denne lille igloformede røykovnen er bygd av leire og ble brukt til røyking av fisk og kjøtt.

5. Eldhuset

Her foregikk baking, brygging, slakting, matlaging og plantefarging. Flatbrødet ble stekt på steinplater, ofte av kleber, en steinsort det fins svært mye av i distriktet. Steinen er mjuk å hogge i, dessuten holder den lenge på varmen. Ellers har dette huset sju lag never og torv på taket. Dette var regnet som det minste man kunne ha for å gi god nok beskyttelse mot vær og vind.

6. Stabburet

Stabburet kjennetegnes ved at det er bygget på stabber, derav navnet. I middelalderen hadde de ennå ikke stabbur, men aurbuer. Det vil si at de hadde golv av jord, «aur», istedenfor tre. Dette huset er en blanding av aurbu og stabbur. Huset har en særmerkt byggestil, med både stav- og laftekonstruksjon. I aurbua eller stabburet oppbevarte man som oftest mat.

7. Årestua fra Jar

I motsetning til de andre husene på garden er dette satt opp i stav og ikke laft. Dørene er så lave fordi det må være minst to stokker over dørpartiet for at huset skal bli solid nok. Noen mener også at det er en skikk fra den brutale vikingtiden, da det er lettere å forsvare seg mot en fiende som må bøye seg når han vil inn. Atter andre mener at de lave dørene skulle tvinge gjestene til å bøye hodet og dermed vise «sjølfolket» respekt.

8. Badstua

På en middelaldergard var det vanlig med ei badstue. Den lå gjerne plassert ved elva, utenfor tunene, som her

9. Sels-årestua

Her samlet sjølfolket, arbeidsfolket, munker og treller seg til måltid og arbeid. Husbonden satt ved ene kortenden av bordet i et såkalt høysete. Ellers ble de som var høyest plassert i rangsystemet, plassert i et visst system rundt bordet. Jørundgard har to årestuer, men tre og fire var ikke uvanlig på store garder. Navnet kommer av at man har en ildplass – en åre – midt på golvet, med en ljore i taket der røyken siver ut.Årestua var også soverom. Hadde folk ikke senger, sov de på jordbenker dekket med treplater. I tillegg la de godt med skinn av ulike slag oppå benkene. Denne årestua har jordgolv, som kunne være praktisk med tanke på brannfaren, men støvete, kaldt og mørkt. På tvers i taket er det to bjørnestokker som er laftet inn i veggene. De holder veggene sammen og taket oppe. Huset er satt opp i Finndalslaft, som er den eldste lafteteknikken man kjenner i Norge.

10. Svalgangen

Svalgangen mellom årestua og langeloftet er ikke helt historisk korrekt, for den skulle ha gått langs bakken. Den er bygd slik for å skjule E6 i bakgrunnen og av andre praktiske grunner i forbindelse med filminnspillingen.

11. Brureloftet

Loftene ble også brukt i forbindelse med bryllup. Kristin og Erlend tilbrakte bryllupsnatta på loftet. Nå kan du se Kristins brudeseng her. Høyt respekterte gjester kunne også få ei natt eller to oppe på «Brudeloftet».

Brureloftet

12. Vevstua

Dette er det eneste av de opprinnelige husene som det ble filmet innescener i. Treverket i huset er om lag 250 år gammalt, fra en låve i Rælingen. Huset har flere glugger og åpninger enn det som var vanlig, av hensyn til filminnspillingen.Vevstua var kjerringhuset på garden. Her samlet småjenter, ungmøer, kjerringer og eldre koner seg for å veve på oppstadvev eller brikkevev, for å stoppe, nålbinde eller spinne på handtein.

Vevstua

Uttunet

13. Grisehuset

SGrisehuset er som de fleste andre husene satt opp i Finndalslaft. Grisene som bor her, er i nær slekt med villsvin, slik middelaldergrisen trolig var det

14. Sauefjøset

Fjøset er bygd etter alle kunstens regler, men er så langt forsmådd av ursauene våre, som liker seg best ute.

15. Låven

Låven ble da som nå brukt til høy og gras. Ellers ble den ofte brukt til overnatting for arbeidsfolk, pilegrimer og andre ferdafolk. Taket er tekt med 3000 handlagde trespon.

16. Utstillingshus

Dette huset er bygd som en låve. Vi bruker det til lagring av filmrekvisitter fra klosteret og kostymene til den årlige teateroppsettingen av Kristin Lavransdatter, Kransen på Jørundgard. Her kan du se et kart over de fire viktigste pilegrimsbyene i middelalderen som var Roma, Jerusalem, Santiago de Compostela og Nidaros. Abedissa sin bærestol fungerte som en setevarmer hvis man varma opp store steiner og la de under stolen.

17. Stavkirka

Ei stavkirke er bygd som en stolpekonstruksjon, en bygningsform som var vanlig før lafteteknikken ble tatt i bruk på 1100-tallet. Stavkirka vår er enkel men den gir oss en idé om hvordan det var å overvære middelalderens messer. Menigheta måtte stå, det fantes ingen benker i kirka. Døpefonten var plassert ved inngangen. Til filmingen av Kristin Lavransdatter blei det bygd ei kirke, men den ble brent ned som en del av handlingen. Den nye kirka er en kopi av denne.

17. Stavkirka

Altertavlen er skåret i tre og gullbronsebelagt. I forkant av alteret er det skåret 9 stk relieff fra Maria og Jesu liv; Bebudelsen, Jesu fødsel, de hellige tre konger, Jesus i tempelet, Jesu oppstandelse, Marias kroning i himmelen,den barmhjertige samaritan, la de små komme til meg og ingen vet når timen kommer. Relieffene er skåret i tre og motivene er hentet fra Christian 1.s reisealter og fortellinger om Hellig Olav. Relieffene er behandlet med gullbronse.Det originale reisealteret til Christin den 1s. er i dag plassert i nasjonalmuseumet i København.

Kunstneren Einar Trettøy har laget kirkekunsten, altertavlen og alteret i kirken. Han er født 8.november i 1929 og oppvokst på Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor på Otta. Trettøy har utdannelse fra Trondheim kunstskole. Han har også utført store treskjærerarbeider, bla. ved Austrått Slott